God morgen.
I dag er det “stolt mamma ” blogging.
Som vel er kjent for de fleste, så pågår nå festspillene i Bergen. Under dette arrangementet er det også Barnas festspill, som gir talentfulle og ivrige barn og unge i distriktet en mulighet til å vise sin kunst for et større publikum enn normalt. På oppfordring fra sin dirigent i ett av korpsene hun spiller i (Øyvind Stømer, Erdal skoles musikk korps), sendte Frida inn et opptak med søknad om å få delta under årets arrangement - og som dere skjønner, ble hun valgt ut.
Frida fremfører Syrinx under festspillene i Bergen 2009
(Har desverre ikke fått meg noe nytt kamera enda, så det å ta bilder i en mørk konsertsal, er ikke enkelt.)
Frida fremførte stykket Syrinx, som er en musikalsk fortelling om hvordan skogsguden Pan i sin frustrasjon over tapt kjærlighet, skapte Pan-fløyten. Kjempeflott og en spennende historie.
Det var selvfølgelig utrolig fint å høre Frida, men hele arrangementet var fantastisk. Det var et utrolig spennende program med utøvere i alders spenn fra førskole til videregående, med innslag som bød på både cowboydans, klassisk ballet, monologer/standup, strykergrupper, klaver og fiolin konserter, sang og rock.
Jeg ble under konserten sittende og tenke litt over hvor utrolig priviligert jeg er, som har sett viktigheten av og ikke minst har hatt muligheten til å følge opp mine barn på andre områder enn skole. Kan vel si at gjennom mine barn og deres utfordringer , har jeg virkelig fått se effekten av samspillet mellom den kreative og den analytisk/logiske delen av hjernen og hvordan det å få stimulere/utvikle både høyre og venstre hjernehalvdel, skaper en fantastisk synergi. Er vel over middels frustrert over norsk skolepolitikk slik den er i dag, og mitt aller største ønske for alle barn, er at skoehverdagen skal inneholde en myyyye større variasjon, med et rikt utvalg av kreative fag. Først når det er en realitet, tror jeg at begrepet “like muligheter for alle” kan få en virkelig verdi. Det er nemlig ikke alle foreldre som er like priviligert som meg. Har forresten selv vært nær ved å gi opp, fordi det koster så utrolig mye å kjempe mot etablerte systemer som helt tydelig ikke fungerer, men som alikevel er opplest og vedtatt som den eneste riktige veien til målet. Slik som det er i dag, tror jeg at alt for mange norske barn og unge gir seg selv verdi ut i fra målte resultater i almennfag, og det mååå gå galt. Selv om man skulle fortsette med det samme målesystemet, tror jeg at resultatene ville bli helt annerledes om flere midler ble tatt i bruk for å nå det ønskede målet.
Vel, – det var et “politisk” hjertesukk på tampen. Ha en fantastisk dag alle sammen.
Fridas festspillkonsert 2009
Arkivert under: Litt av hvert
