Neida, slettes ikke, – snarere tvert i mot.
Satt her nå en tidlig morgenstund og skulle bruke litt tid på å «oppdatere» meg på «sosiale medier» før dagen tar til sånn på ordentlig, og ser jo at dette med å dele hverdagen i form av blogg, til stadighet blir «dyttet foran». Når det gjelder strikkeprosjekter, har jeg siden siste, gjort ferdig MASSE, og har begynt på enda fler, og hvis det ikke blir «for dumt med gammelt nytt», skal jeg prøve å komme tilbake med bilder og kommentarer til – i hvertfall noe av det.
Mens jeg tenkte de tankene jeg nå har tenkt, kom jeg på en bok jeg leste av «turbofilosofen» Thomas Hylland Eriksen en gang. Den handlet om tid. Han hadde nemlig tatt seg permisjon fra sin jobb et helt år for å forske på dette med rask og sakte tid, men fikk aldri gjort det han skulle, fordi det var så mye han måtte gjøre først. Og det er nok akkurat slik det er. – Hvem har vel ikke kjennskap til Albert Åberg – «skal bare»………………….
Med meg, er det ikke sånn at det er ting jeg MÅ gjøre(synes det er fryktelig negativt – mister på en måte kontrollen over min egen tid), men det dukker stadig opp nye ting som jeg VIL gjøre og da gir det meg stor glede og mye energi å «bare gjøre det».
Siden overskriften handler om «vegg», kan jeg i hvertfall vise dere det siste jeg «ville gjøre». Har nå nemlig sjauet rundt på garn i en hel uke. Så og si alle kvaliteter har fått «ny plass» i hyllene i butikken. Litt av årsaken er at det trengtes mer plass til å ta i mot høstens nyheter, og så var det skikkelig kjekt å få ryddet og sortert litt.
En del av resultatet er denne flotte «Alpakkaveggen»
Litt mørk, siden bildet er tatt mens de fleste ennå synes det er «natt», men for meg ble det en herlig vegg. Denne veggen møter jeg hver morgen når jeg kommer på jobb, og de som nå besøker oss i butikken, vil også «møter veggen» . – nemlig denne – ca 10 kvaderatmeter fyllt med herlig garn i nydelige farger som det første man ser når man kommer inn døren.
Ellers har hele sommeren og høsten (så langt), vert proppet med hyggelige «vil gjøre ting». Opp pussingen av hus skrider sakte men sikkert fremover. Har hatt kjempetrivelige «strikkekvelder» i butikken gjennom hele sommeren. Har hatt hyggelig besøk. Tre flotte tenåringer har hatt store opplevelser og har alle nå, -ivrige og motiverte, – startet på nye faser i livet (overgang til U-skole og VGS)
Resten av denne uken vil jeg bare glede meg over den vakre høsten, over det fantastiske privilegiet det er å få jobbe med det jeg gjør, – over den velsignelsen det er å få være mamma til alle de 4 jeg er mamma til – og fremfor alt, at eldstejenta, kommer og deler hele helgen med oss.
Ja, det gjorde den faktisk. Nå lurer dere sikkert fælt… Gjennom min tid som «blogger», har mange av dere sett både sukk og jubel i forbindelse med min bunads søm. Den aller første bunaden jeg sydde helt selv, var en Bergensbunad til min eldste datter sin komfirmasjon (14 år siden) . Den neste, ble en nordlands herrebunad til mine tre yngste barns far. Jeg storkoste meg med jobbene. Elsket å jobbe med gode naturmaterialer, hadde en fantastisk læreprosess hva angår godt gammelt håndverk, kjente på en stor glede ved å sy et så vakkert plagg til noen jeg var glad i og følte meg utrolig stolt når antrekket vel var ferdig. Etter disse har det blitt mange – til familie, men også etterhvert til andre. Når jeg for snart 3 år siden, var veldig «gravid» med nettbutikken «todamer.no«, ble plutselig bunads sying en nødvendig del av en arbeidsdag. Satt og grublet på hvordan jeg skulle klare å finansiere alt – datautstyr, web-løsninger, implementering av egnedefinerte tilpasninger ….. Ideene var geniale og mange, men slikt koster……….. Disse tankene hadde jeg mens jeg satt og sydde på en bunad, og da gikk plutselig rullegardina opp. Det var jo det som var løsningen – finansiere det hele ved å gjøre noe jeg allikevel syntes var kjekt. Hev meg på telefonen og gjorde avtale med Mosoft umiddelbart, og tro det eller ei, allerede uken etterpå hadde jeg 3 nye ordrer på bunader inne. Det har altså blitt mange i løpet av denne tiden. Det sier seg selv, at etterhvert som både butikk og nettbutikk har vokst, har også arbeidsmengden vokst, og jeg har oftere og oftere både tenkt og uttalt at nå ønsker jeg å slutte med å sy for andre. En bunad er for de aller fleste mennesker det ultimate festplagget. Det er det plagget de bruker mest penger på i hele sitt liv, og et slikt plagg skal etter min mening syes med kjærlighet. Kjærlighet kan ikke kjøpes, og når pengene er det som er igjen av motivasjon for å gjøre en slik jobb, skal man gi seg – I hvertfall jeg. Hver vår, når det har stått på som verst, har jeg tenkt, – at dette er siste gang. Heretter vil jeg bare sy til folk jeg er veldig veldig glad i. Om det er stoltheten min når noen har kommet og sagt at de har fått anbefalt meg for jeg gjør så vakkert arbeid, om det er «grådighet», eller om det er «snillisme» – ønsket om å hjelpe når noen ber – vet jeg ikke (Sannsynligvis en kombinasjon), men hvert år har jeg i hvertfall gått i samme fella – nemlig tatt på meg nye oppdrag, og som oftest mer enn jeg egentlig har kapasitet til. Denne våren har jeg imidlertid klart det. Jeg har klart å si nei. Jeg har klart å si at : «Det har jeg desverre sluttet med». Leverte en Nordlandsbunad i slutten av februar, og sa til kunden, at hun måtte «teste den godt»: Dersom det var noe som skulle rettes/endres, ville jeg ha den inn igjen før påske, for hvis hun kom i mai, hadde jeg sluttet og sy. Syntes jeg var kjempeflink som klarte å gjøre noe med det når kjærligheten ikke var tilstede lenger. Denn våren skal jeg altså gjøre ferdig de jeg har tatt på meg og så er jeg klar for et nytt forhold. Skal sy 3 Askøy damebunader og en Sunnfjord herre. Jeg må dog bemerke, at mitt forhold til disse plaggene ikke er helt uten kjærlighet. Jeg har en stor porsjon yrkes stolthet, og er full av takknemmelighet til de menneskene som har valgt ut meg til å lage plagg de kal ha resten av livet, så jeg skal «avslutte» som en idrettutøver som gir seg på topp – med 4 kunstverk .
Så er det slik da, at i det et forhold tar slutt, er det åpent for å ønske velkommen et nytt. Så også hos meg. Når jeg sklal slutte å sy bunader for penger, betyr ikke det at jeg skal slutte å sy, – bare at jeg kan få tid til å sy noe jeg virkelig har lyst til – til meg selv eller til noen jeg er veldig glad i. Som «belønning» til meg selv, og bekreftelse på at jeg nå virkelig har avsluttet et kapittell, har jeg bestilt og fått i hus mitt nye kjærlighetsforhold. Et jeg skal ha mange trivelige «dater» med i tiden som kommer. For mange mange år siden, ble jeg oppmerksom på en drakt som var utroooooolig vakker, og som har et historisk sus som overgår alle tenkelige norske bunader. Det var kjærlighet ved første blikk, og jeg har siden jeg så den første gang, hatt lyst til å lage den. Nemlig Sagadrakten. Den er vikingeinspirert, og broderiet er er kopier fra motivet på Bayeux teppet som forteller om slaget ved Hastings i 1066. Smykkene er keltisk inspirerte av Iona korset fra 800 tallet og hele drakten er håndsydd i 100% naturmaterialer.
Broderipakken er nå i hus og gjett om jeg GLEEEEDER med til samværet med min nye flamme (hva håndarbeid angår 😀 )
Jeg vet faktisk ikke hvem jeg skal lage den til enda. Har en datter på 12, som så langt ikke har fått velge seg en bunad (selv om hun har en) Kanskje hun blir facinert og har lyst på denne. Har også en datter som fyller 30 om noen år. Kanskje en fin gave til henne dersom hun liker den. – Kanskje lager jeg mange – 1 til hver av husets 4 damer. Dersom ingen vil ha den, er den så vakker at jeg kan ha den stående på en byste i stuen som et kunstverk. Sagadrakt skal det i hvertfall bli.
Og for oss Normenn, er vel dette en begivenhet av de aller største. Vi har sopt til oss haugevis med medaljer i lang lang tid, og rausheten mot atleter fra andre land, er tilsynelatende fullsendig fraværende. Kanskje godt, at de første dagene av begivenheten har blitt som de har blitt, slik at vi kan få øve oss på å glede oss litt over andres suksess også. Det tror jeg jammen vi trenger. Ble litt opprørt i går under oppsummeringen av mandagens øvelser. Aksel Lund Svindals sølv medalje og Marit Bjørgens bronse, ble nevnt i noen små bisetninger, mens guttenes og Nortugs «manglende innsats» på 15 km fikk MEGA oppslag. Det var nettopp dette med manglende innsats som opprørte meg. Guttene har jobbet KNALLHARDT for dette i minst 4 år. Graden av suksess, skal måles i løpet av noen få minutter og i disse minuttene gir disse utøverne ALT DE HAR, og litt til. Hvis alle mennesker hadde hatt den samme evnen til å gå i kjelleren å hente ut det aller siste når det kreves, ville antagelig samfunnet ha sett betraktelig annerledes ut.
Ingen i verden skal få meg med på at det er mangelen på innsats som er avgjørende for resultatet. Sender de varmeste lykkeønskninger til Sveitsiske, Franske, Svenske – ja, alle de flotte utøverene som yter maks innsats disse korte ukene og gir meg god underholdning mens jeg koser meg i sofakroken med strikketøyet mitt.
Hva er vel et mer «riktig» strikkeprosjekt, enn en ordentlig «TV-sport-lue» ?
Og hvem har vel ikke bitt seg merke i luen med ”spiraler” på, under de siste vintrenes sports sendinger på NRK.
Sandnes garn har publisert et mønster på denne luen hvor den er strikket i det tykke ullgarnet Easy. (Kit nr 21 )
Jeg har her laget en litt tynnere – og kanskje noe mer eksklusiv variant, og den er også endret litt i fasongen sammenlignet med originalen.
Jeg har brukt garnet Sublime fra Anny Blatt, som består av 70% Merino ull og 30% silke. Det er spunnet sammen av 8 tynne tråder (4×2) og får derfor en helt spesiell og flott struktur. Strikkefastheten er 20 m på 10 cm (sport weight), så denne varianten av luen, kan altså strikkes i alle garnsorter med denne standard tykkelsen.
(Det går med ca 150 m garn med denne tykkelsen)
Gøy lue til travle idretts dager
For hodemål 56-60, legg opp 108 m på pinne 3 og strikk vrangbord 2 r, 2vr i 8-10 cm.
På neste omgang, øker du en maske mellom alle de to rette (= 135 masker)
Skift til pinne 4 og strikk 1 omgang vrang. Fortsett med så med 2r, 2vr over alle maskene. Maskeantallet er nå slik, at du automatisk vil forskyve ”vrangborden” med 1 maske og dermed oppstår ”spiraleffekten” helt av seg selv.
Strikk til hele arbeidet måler 23-25 cm eller ønsket lengde og gå nå over til å strikke kun vrang, samtidig som du feller 3 ganger ved å strikke:
2vr sammen, 2 vrang ut omgangen strikk 2 omganger uten felling.
(Gjenta altså disse tre pinnene 3 ganger)
Strikk så 2 vr sammen omgangen ut, klipp av tråden, trekk den gjennom de gjenværende maskene og fest tråden godt.
Godt OL! Kos deg med strikketøyet og gled deg over alle idrettslige gleder – uansett hvilket land den som kommer øverst på pallen kommer i fra.
Da var årets aller største høytid ( i hvertfall for den som feirer kristen jul) over for denne gang. I år har jeg hatt en litt «annerledes» jul. – Har feiret helt alene for første gang i mitt liv. Ungene reiste til Honningsvåg sammen med sin far allerede en uke før jul, og kom ikke hjem før 29. desember, så det har vert UTROLIG stille. Hadde i grunnen tenkt at jeg skulle blogge denne hendelsen, dag for dag. -Hvordan er det EGENTLIG å feire alene – , men det ble bare med tanken. Nå i ettertid, får jeg vel bare oppsummere med at det har vert helt fint. Selvfølgelig har jeg savnet familien, men ikke på en vond måte. Jeg har gjort akkurat hva jeg ville, når jeg ville i to hele uker, og det er det ikke ofte man får anledning til.
Litt hektisk ble det som vanlig i innspurten til høytiden, så det ble travelt med de siste gavene, men de ble da ferdige, og ryktet sier at de kom frem i tide. Siste innspurt på de siste gavene ble tatt 21/12, og disse var noen (etter min mening) kule luer til noen kule gutter jeg er så heldig å kjenne.
Luene er strikket i Mirasol fra Du Store Alpakka, og oppskriften fant jeg i boka Strikk og Bruk.
Gaver som varmer i dobbel fortand, er lett å gi vekk. Og den aller siste gaven som var ferdig, var disse sokkene. De havnet under treet til min kjære bror, og jeg regner med han har stor glede av de nå i vinterkulda. Oppskriften her er også hentet fra boka Strikk og bruk, og de er strikket i STERK.
Da gjenstår det bare å ønske dere alle et FABELAKTIG nytt år. Forvent det aller beste – og få det 😀
I går var vi hos fotografen (k&k fotoatelier) og gikk igjennom bildene som ble tatt i forbindelse med Frida sin komfirmasjon. Hun ble bedt om å ta med seg et sett med vanlige klær, samt litt rekvisitter som kunne beskrive henne, og selvfølgelig måtte da fløytene være med. Det var utroolig masse flotte bilder, og jeg skulle ønske jeg kunne dele alle, men fikk i hvertfall «sutret» meg til et digitalt, så får vi se om vi klarer mer etterhvert. Ha en flott dag
Ser nesten ut som om jeg har ligget fullstendig «død» den siste tiden, men faktum er jo at jeg har blogget mer enn noen sinne. – «nesten» hver dag. Nå er altså det eventyret over, for i dag var alle blomstene sprunget ut på den ranken jeg har fulgt. Helt utrolig hva som kan skje på 3 og en halv uke. Se bare her.
Heggen min 140409
Heggen min 090509
Synes det er helt utrolig å se de to bildene opp mot hverandre i dag. Ble vel muligens litt «langtekkelig» for mange dette, så oddsene for å vinne på konkurransen var ganske store. Ingen traff med datoen for blomstring, men det gir nok et lykkelig øyblikk for meg, når jeg kan informere om at det var Airin fra Sotland som får tilsendt et gavekort fra todamer.no på kr 500,-
For meg har denne prosessen betydd mye. Det har vert deilig å hver gang jeg har satt meg for å oppdatere inlegget, bare å lete etter de lykkelige øyeblikkene. Tror jeg nå har fått så god trening, at jeg vil legge merke til mye mer i fremtiden. Ofte er det jo slik for de aller fleste av oss, at hverdagslige bekymringer – små eller store, får all den plassen de måtte ønske, mens de lykkelige øyeblikkene ofte får passere som selvfølgeligheter.
Noe av det første jeg ser når jeg kommer ut om morgenen, er en stor flott Hegg. Hver eneste vår kjemper den seg tilbake til livet, – et like vidunderlig skue hvert år. Rett før påske, var det kommet små «museører» og jeg fikk lyst til å dele gleden over dette med andre, med et bilde hver dag – helt frem til blomstring. Det blir også samtidig en konkurranse. Alle som i tiden frem til blomstring kommenterer dette innlegget ved å si noe om lykke eller å dele et lykkelig øyeblikk, er med i trekningen om et gavekort hos To Damer på kr 500,-
En liten ekstra premie vil vanke til den eller de som klarer å tippe hvilken dato den vil stå i full blomst. ( Det gjelder altså utsprungene blomster på den ytterste ranken på denne grenen, og muligheten for tippe er ute den dagen vi tydelig kan se hvite knopper.)
Om lykke: Et lykkelig liv består av en rekke lykkelige øyeblikk. De fleste mennesker går glipp av alt for mange lykkelige øyeblikk fordi de strever med å skaffe seg et lykkelig liv.
Heggen min 150409
God morgen. Da er vi her igjen, heggen min og jeg. Mye har skjedd siden i går , (men ser at jeg må prøve å memorere vinkel og avstand litt mer nøyaktig.)
Det å sitte sammen med med glade mennesker, som deler morsomme historier, mens pinnene klirrer og den ene lattersalven avløser den andre, betyr lykkelige øyeblikk i hopetall.
Heggen min 160409
Foran meg i kassen på butikken holder en ung mann på å skal betale for varene sine. Det er laaang kø bak. Når opptellingen av myntinnkastene er fedrig, viser det seg at han har noen kroner for lite. Han skifter farge, titter på køen titter på varene – hva kan han ta vekk. Jeg er raskt oppe med mine penger, og tilbyr meg å betale det som står igjen. Den lettelsen og gleden som den unge mannen nå utstråler, gir meg et av mine virkelig lykkelige øyeblikk. Så lite, men alikevel så stort. Er vel kanskje noe i det gamle ordtaket om at den største glede man kan ha, er å gjøre andre glad.
Heggen min 170409
God morgen igjen. Se hvor det gror 🙂
Mitt aller lykkeligste øyeblikk de siste 24 timer, var da jeg fikk følgende melding; Gratulerer Frida med invitasjonen til å spille i Grieghallen under festspillene. Det bare «boblet» – Selvfølgelig fordi jeg er innmari stolt, men aller mest fordi jeg vet at en «kunstner» har det fantastisk når kunsten oppleves av andre. Frida virkelig BRENNER for sin musikk, og det er STORT for henne å få være med på dette. Det var deilig å tråkke ut på terassen i dag også. Nå er gulv, rekkverk og hagemøbler nyvasket. Litt solid opptørking nå, – litt olje og maling, så er sommerstuen klar til bruk
Heggen min-180409
Hei igjen. Jammen går det fremover, begynner nå å ane de fine blomsterrankene.
Et fantastisk øyeblikk jeg har lyst til å dele i dag, er da en (barnløs) kunde kommer JUBLENDE inn i butikken og sier; Har en venninde som venter baby, så ENDELIIIIG har jeg noen å strikke pingvindrakten til. Maken til smittende glede. Smiler enda, mange timer etterpå.
Heggen min 190409
Sola skinner:-)
Terassegulvet har fått olje 🙂
Vinduene i butikken har blitt pusset 🙂
Snart skal jeg på konsert med Erdal skoles musikk korps 🙂
Ha en vidunderlig søndag alle sammen
Heggen min 200409
God morgen igjen. Litt mørkere (og litt kaldere) i dag enn det har vert på lenge, men ingen ting å utsette på fremdriften. Akkurat nå gleder jeg meg aller mest over at jeg har tatt en viktig avgjørelse. Det er lett å ville for mye når man som håndarbeidsentusiast boltrer seg dagen lang i fantastiske fiber og vakre farger. Har nå bestemt meg for at den plassen jeg har til rådighet hos To Damer, samt min egen energi, skal benyttes utelukkende på strikke/heklerelaterte ting. Derfor er jeg akkurat i mål med å lansere «SUPERSALG» på våre eksklusive og fantastiske klær fra Du Store Alpakka. Får plass til MYYYYE mer garn og jeg gleder meg. Ha en fantastisk dag.
Heggen min 210409
Hei igjen.
Var det fler enn meg her på denne kanten av landet som så sola komme opp litt før 0630 i dag? Det var virkelig et vidunderlig skue.
Med heggen går det strålende. I dag er siste frist for å tippe blomstringsdato, for nå er alle knoppene helt tydelige, og fortsetter det fantastiske været, så kommer det til å gå fort. Ha en fantastisk dag alle sammen.
Heggen min 220409
Hei hei.
I dag er jeg sent ute – ikke med å ta bildet, for det ble tatt kl 0630 i dag tidlig, men ellers har det gått i ett helt frem til nå. Det ene gode øyeblikket etter det andre. Har så langt hatt en superflott dag, og gleder meg enda mer til i morgen. Etter at jeg entret «fjesboka» har det dukket opp masse trivelige mennesker som jeg ikke har hatt kontakt med på år og dag. I morgen skal jeg treffe en barndomsvenn og slektning fra Bindal, som er i Bergen på kurs. Det blir helt fantastisk. Ha en flott kveld.
Heggen min 230409
God morgen igjen.
Har nettopp startet arbeidsdagen med å gå igjennom inn-boksen av e-post. 4 hyggelige hilsner fra familie/venner, og to kjempekoselige tilbakemeldinger fra kunder. – 6 lykkelige øyeblikk på rappen, og dagen har bare så vidt begynt 🙂
Var også innom bloggen til Lise – et utmerket sted for å hente inspirasjon, humør og glede.
Heggen min 240409
Hei igjen.
Nå begynner det virkelig å nærme seg med heggen og det er stadig like mye å glede seg over. En deilig behandling hos frisøren, middag ute med en slekning jeg ikke har sett på (kan det være 20 år), shopping med Frida, Konferansetime på skolen, snart helg og fri sammen med ungene, sendt Alpakka til kunde i Paris…………
Ha en vidunderlig helg alle sammen.
Heggen min 250409
Da er det helg. Deilig, med 18 grader og strålende sol. Alle ungene er hjemme i helgen( de som ikke er voksne da), og det er skjønt. Gjør ikke så mye om jeg ikke får gå Skarverennet i år da 🙂 Våknet til liflig vaffelduft i dag tidlig, Sondre hadde laget frokost 🙂
Nå er dagens nettordrer levert på posten, Solveig styrer butikken og jeg skal hjem for å ta fatt på malingen av terasse rekkverk før det blir flott konsert med både Horaland og Rogaland ungdomskorps.
Heggen min 260409
Heggen min 270409
Noen som trodde jeg hadde gitt opp? Nei da. Det ble bare så fryktelig sent i går kveld før jeg hadde anlednig til å sette meg ved PC-en, at jeg valgte å spare bildet til i dag.
Gårsdagen ble som vanlig nok en flott vårdag. Kjekke unger, flott korpskonsert, maling av terasse rekkverket ferdig og pussing og påbegynt maling av hagemøbler.
I dag har jeg (ohhhh store glede) kommet meg i gang med vårens bunaddsøm. Alle sting så langt har gått «smertefritt» og jeg satser på at det fortsetter. Skal ha første prøving på torsdag, og med strikkekveld i morgen, er det ikke så mange timer igjen.
Heggen min 2804092
Jo da.
Vi er her i dag også. Bildet ble som vanlig tatt på vei til jobb i dag tidlig. Nå begynner grena å bli så tung, at jeg må bøye litt i knærne for å få tatt bildet – gøy. Kan nesten «høre» at det gror. Det er ikke mye igjen å se av garasjen til naboen lenger. Spirer gjør det i vinduskarmen i stua også. Har sådd noen frø, og nå har de begynt å strekke seg opp av gjorda. Helt fantastisk å følge med på. Nesten like fantastisk som å se på 11 år gamle jenter på fotballkamp. De står på og viser både entusiasme, engasjement og ekte idrettsglede, selv om de ligger under med 8 mål. Tenk om vi alle kunne gjøre det om det skulle «butte litt». Kom også hjem til en pause fra jobb idag, og en vidunderlig duft møtte meg i gangen. På bordet sto det rykende varm løksuppe som Frida hadde laget og dessuten har stingene havnet der jeg ønsker på bunaden i dag også. Begynner nesten å glede meg til prøvingen på torsdag. Nå skal jeg øyeblikkelig stable ut stoler i butikken for å la pinnene og «snavla» gå sammen med likesinnede resten av kvelden. Jeg har det vel helt fantastisk godt 🙂
Heggen min 290409
Nååååååå er det virkelig ikke lenge igjen. I dag kunne jeg faktisk kjenne duften av hegg. Litt trøtt i dag etter gårsdagens sene strikkekveld, men alt har gått etter planen alikevel. Nå har jeg vert hjemme og spist middag, og er tilbake på jobb for å klaregjøre siste rest før prøving av første bunad. Bare noen få sting igjen.
16 besøk til på bloggen nå, så passerer jeg 10000 siden oppstart. Gøy
Ha en flott vårkveld alle sammen.
Heggen min 300409
God morgen igjen. Her sitter jeg igjen da, etter en aldeles deilig start på dagen. 0530 – opp, en rask dusj og frokost med førstemann. Litt øving til dagens prøve på 9. trinn i RLE – tema humanetikk, samt gjennomlesing av et kjempegøy kåseri om småsøsken, klart til innlevering i dag. (tror nesten jeg må få lagt ut alle tekstene til Frida, hun skriver utrolig godt) – Opp med nestemann(jente) og ny frokost. En rask tur med Lima, mens Heidi gjør seg klar og så øving til ny prøve på 6. trinn – her er det matte og gangetabell som skal testes. Det gikk jo helt smertefritt, så vi hadde masse tid til overs. Fikk krummet oss ned i sofaen med et deilig alpakka pledd på oss og lest høyt. To kapitler fra boka «Best i byen» av Torbjørn Moen og Pål Arne Johansen. Den handler om fotball på klubbnivå for tenåringer, og er midt i blinken for Heidi, som er mer enn gjennomsnittelig interressert i akkurat det. Er vel egentlig ikke spesielt opphengt selv, men boken er veldig godt skrevet(tror jeg, sliter bare litt med banneordene som er brukt 🙂 ) og gir jo meg – uvitende som jeg er – litt ekstra innsikt i hvordan de har det der ute på den grønne matta – og ellers. Men egentlig – uansett tema og ord, høytlesning er kjempekoselig. Vel på jobb (Nå) – har besøket på bloggen min kommet opp i 10038 – JIPPPPPPI – kjempegøy, og mange har delt lykkelige tanker i sine kommentarer. Synes at alt bare blir BEDRE og BEDRE. Prøv forresten å si det neste gang noen spør deg hvordan du har det – «Jo takk, BEDRE og BEDRE » – Se på reaksjonen, – det kan være ganske morsomt. Som oftest, vil de fleste, som respons på dette spørsmålet starte en lang tirade av alt som IKKE er bra.
Til alt overmål, ligger jeg litt foran skjema hva søm angår, så dersom noe skulle behøve justering etter prøvingen i dag, er det ingen grunn til panikk. Ha en vidunderlig dag.
Heggen min 010509
Heggen min 020509
Så er det endelig mai. Ble to bilder på en gang nå også, krøllet litt for å få lagt de inn. Begynner å lure på om inlegget begynner å bli i lengste laget 🙂
Det var deilig med en rolig dag i går, men mye bra selvfølgelig. En ting er at Heggen gror. Fikk tørket klær ute i den deilige vår-vinden. Fikk en koselig telefon fra min eldste datter, hadde besøk av venner jeg ikke har sett på lenge. Sydde hele 17 knappehull på bunaden som er under produksjon (det var forresten bare små justeringer som skulle til ved prøvingen) Spiste deilig flettekrans som var bakt av Frida. Den største lykken i dag, tenkte jeg over da jeg kjørte min kjære sønn avgårde kl 0830. Han skal i dag «gjøre opp» for seg etter sitt siste «krumspring» – en avtale ingått i forliksrådet. Det bare bobler i meg av glede når jeg ser hvordan han får det bedre og bedre for hver dag som går. Han er en av de (desverre altfor mange) som ikke passer inn i det offentlig skolesystemet. Fikk han ut av dette for vel et år siden, og nå – som elev ved Steinerskolen på Skjold, er han i ferd med å tillate seg selv å bli det fantastiske mennesket han faktisk er. 🙂 Helt vidunderlig. Nå gleder jeg meg til å åpne dørene i butikken og møte mine fantastiske kunder.
Heggen min 030509
Ble visst to i slengen denne gangen også.
Heggen min 040509
Rart så fort tiden går.I går hadde jeg egentlig masse tid til overs. Bestemte meg nemlig for å ta helt fri fra søm, siden alt gikk så bra, men så avløste det ene øyeblikket det andre og vips, så var det kveld. Fikk faktisk strikket litt i går, – en hel lue 🙂 Den kommer i eget innlegg om en liten stund, forhåpentligvis sammen med en til av samme sorten. Har nemlig to jenter som ble forelsket i samme luen. I dag fortsetter bunadssømmen. Er nå i gang med Herrebunad nr to, som skal leveres før 17. mai. Nåla går fortsatt slik jeg vil, så prøvingen på denne torsdagen ser også ut til å kunne gå fint. Innen den tid, har vel antagelig heggen sprunget helt ut, så da får jeg vel fortsette med blogging av de enkelte plagg etterhvert som de blir ferdige. Ha en fantastisk kveld.
Heggen min 0505091
Ny dag, og nye muligheter 🙂
Nå kommer det ikke til å bli så veldig mange flere bilder. Over halvparten av blomstene på den ranken jeg har fulgt, har nå sprunget ut, og duften er bare helt vidunderlig. Har igjen hatt en deilig start på dagen. Fått unna masse papir og er nå klar til mer butikk og mer bunadssøm. Skal bli mange sting i dag, men tillater meg en «middagspause» med jentene og en fotball-kamp i ettermiddag. Ha en flott dag.
Heggen min 060509
God morgen alle sammen. Noen som begynner å bli lei av Hegg? Ikke jeg. Ser nesten ut som om den har tenkt å glede meg ekstra lenge. Med bare 5 grader ute i dag, har den gått litt i «dvale» og har ikke strekt seg så mye fra i går. Den nyter vel nedbøren tenker jeg. Er jo litt glad for at det tar litt tid, for da kan jeg nyyyte den lenger. Nå blir det et lite legebesøk på meg (er ikke syk) og så får vi starte med resten av dagen etter det. Har dere forresten smakt på jordbærene som har kommet? Smak og lukt av sommer over alt – deilig.Ha en flott dag.Heggen min 070509
Heggen min 0705091
Hei igjen alle sammen. Nååååå nermer det seg
virkelig. Skal tro om dette er det nest siste bildet i denne føljetongen. Er litt usikker hvor varmt det har vert ute i dag, men kanskje – når jeg kommer hjem……..
Har blitt en del kveldsjobbing denne uken, men himmel så bra det har gått. Hadde prøving av herrebunad nr 2 i går kveld, og bare litt justeringer må til her også. Nå skal jeg ha kosekveld med jentene mine – god mat og litt dessert. Mmmmmmm.
Ha en flott torsdagskveld.
Da er denne føljetongen over. Her kommer de to siste bildene. I går var det bittelitt igjen, og i dag er det gjort 🙂 Fortsatt noen knopper igjen på enkelte av rankene, me den jeg har fulgt, er nå helt utsprunget. Jeg syr og syr. I går hadde jeg min beste venninde på besøk hun måtte nøye seg med å «joine» meg på en kassert stol i systua mi, men det er alltid utrolig kjekt å snakke med henne. Siden hun bor utenlands for tiden, blir det desverre ikke så ofte, så det er ekstra hyggelig når det skjer. Fikk en flaske vin, og den tror jeg at jeg må kose meg litt med den 16.mai – når alle bunader er levert. Fikk levert en skjorte i går, og glemte jo å ta bilde av den for blogg, men pytt, har mer på gang. Har også fått bekreftet at «det ordner seg for snille jenter» . Har avtalt levering av neste prosjekt på mandag. Manglet 12 knapper og hadde bestilt disse, men ble litt skeptisk når jeg ikke hadde fått de på fredag. Men hva lå i postboksen i dag? – jo knappene. Oppdaget også til min forferdelse at jeg var tom for den riktige typen skulderputer, men det også løste seg ved at jeg får låne hos en annen. 🙂 Masssse lykkelige øyeblikk jeg ikke har skrevet. Frida har prøvespilt for talentutviklingsprogram ved Bergen kulturskole – det hadde gått fint, så nå gjenstår det å se om hun får plass. Sondre har klart oppspillet til grønt kort i golf, så nå har han enda en idrett å kose seg med – Han var også med på en «re-joining» med sitt gamle håndball lag (Mathopen ) og deltok i MIL cup, og der ble det satt et skikkelig punktum for guttene ved at de vant (laget er nå oppløst) Kom hjem i går ettermiddag til en helt vidunderlig opplevelse. Heidi hadde ryddet og vasket huset, brettet klær og satt i gang mer klesvask. Er jeg heldig eller? – Hun har ikke fylt 12 enda. Frida kom innom jobben i dag, og gir meg en stoooor god klem. Kaja har fått biletter i boks til sommerens søsken tur. Hun har nemlig valgt å bruke deler av sin ferie sammen med lillesøsteren på en «tour around Europa» – makan til storesøster tror jeg man må lete etter. Får tro jeg får solgt maaassssse garn, så jeg kan sponse litt. Håper de får anledning til å blogge turen.
Fått hyggelig mailer fra nett-kunder og …………….. Tror jeg gir meg, setter inn bildene, lager et nytt innlegg med første og siste bilde, samt selvfølgelig kunngjøring av vinneren og så går jeg tilbake til synåla. Lurer nå på om det vanker premie for serdeles lange innlegg. Ordtelleren nede på siden har nå kommet opp i over 2900 ord 🙂 Takk for følget.
Da er jeg hjemme etter ei flott helg. Bryllup er stas. Burde kunne vist dere bilde av et utrolig flott par, men valgte å legge mitt eget kamera til side, for å «snylte» litt på de som kan dette med fotografering, og på de offisielle som sikkert blir frigjort etter hvert. Jeg har hatt en følelesmessig utladning av en annen verden. Jeg kjempet med gråten hele tiden, – når jeg så kirken, når jeg traff min kjære bror og hans barn i kirken, når jeg oppdaget at brudeparet – begge, hadde valgt sine eldste – utrolig vakre døtre til forlovere, når den fantastiske bruden – i en drøm av en brudekjole blir ført opp gulvet av sin fortryllende sønn på 11 år, når det er vakker visesang om kjerlighet, når hele Sunnmøre festilvalkor synger under vielsen – og ikke minst synger til utmasjen. Når jeg ser de to som jeg er så glad i , – stråler av lykke over endelig å ha fått hverandre, – når bruden synger at «hun vil kjenna at hun lever» under middagen og når det er vakre innholdsrike taler fra de nermeste – og – og – og. Det er tungt å gå en hel dag å kjempe med gråten, men jammen er det deilig også, når det er av glede. Det er jammen bra at kjerligheten finnes og at den kan overvinne det det meste.
Før vi stakk avgårde, fikk jeg tatt bilder av et par ferdige prosjekter til som jeg har lyst til å vise frem.
Her ser dere Heidi i den berømte «Fritidsgarnkjolen» Strikket den faktisk til henne som julepresang, så den har vert ferdig en stund. Som dere sikkert ser, så er Heidi en rimelig slank ung dame, så størrelsen måtte jeg gjøre noe med. Hadde strikket kjolen til meg selv i forkant – i Miski – rød med sort mønster. Syntes den ble utrolig myk og deilig i det garnet og valgte å bruke det til Heidi også. Størrelsen ordnet jeg med å strikke str XS på et halvt nummer tynnere enn anbefalt. Som dere ser, så ble den perfekt. Siden det skulle være julepresang og litt «luxux utgave», brukte jeg hvit Angora Super på mønsteret. «Leggiser» ble det også til.
Tunika i Miski
Så ble det enda mer til Heidi. Denne genseren ble ferdig montert på forrige strikkekveld, men ble først dampet og klar rett før helgen. Strikket i M og den skulle egentlig være til meg selv, men jeg trivdes ikke med de smale skuldrene, så den ble altså til Heidi denne også. Den er strikket fra en Anny Blatt oppskrift, og er strikket i et garn som heter Sublime. Det er ikke det nye garnet fra Sandnes (men den kan sikkert også strikkes i det), men altså et garn fra Anny Blatt. Jeg kommer ikke til å ta dette inn som ordinert sortiment i nettbutikken, men har garn inne til et par gensere dersom noen skulle ønske å kjøpe det hos todamer.no. Du finner garnet som ordinær vare hos Knit Me Norway
Flott Aran genser
Så : ………..HJEEEEEEELP !!!!!!!!!
Inspirert av en duk i kunsstrikk, jeg har sett på Garnkroken, og full av iver etter å ha prøvd – og klart, noe nytt(engelsk oppskrift), tenkte jeg at jeg også måtte prøve meg på kunst strikk. – Noe jeg heller aldri har gjort før. Satte i gang med supertynt heklegarn og pinner nr 2. Valgte Symphonie Wood pinner, da jeg tenkte at det ikke ville være så lett å miste ned masker på de, for mister du en maske her, er du «lost». Jeg Tok da ikke med i beregningen, at jeg kan være ganske «krass i vendingene» i blant, og så skjedde altså det verst tenkelige – jeg klarte å knekke pinnen.
Tragisk hendelse
Ble fryktelig lei meg og har lagt hele prosjektet til side – for en stund. Håper jeg får mot til å ta det frem igjen og rekke opp nødvendig antall omganger – maske for maske, for det var ganske så gøy å strikke på, og så kan det jo bli en flott interiørdetalj da.
Kanskje ikke noen overraskende nyhet for de fleste, men det kom så «voldsomt over meg» i går.
Dette er gress 🙂
Dette er altså gress, nytt av året, foreviget under en aldeles nydelig tur jeg fikk meg på Herdla i går ettermiddag.
Det var nesten ikke et menneske å se der ute, og det er enda så tidlig, at hekkingen til fuglene enda ikke har begynt (men jeg hørte gåsa:-) ) Det betyr at jeg kunne gå hele runden rundt Prestvika og virkelig NYYYYTE.
Sola over Herdlafjorden
Sola, varmen, våren, lyden av sjø og båtfolk som våkner til liv og lukten av tang. Vidunderlig.
Lima var selvfølgelig med. Hun storkoste seg også. Hun har nå passert året og skal på sin første «missekonkurranse» på lørdag. Tror Heidi Kim (eier) er litt bekymret for at hun ikke har «oppdragelse nok » til å vise seg frem, men se bare her hvor flott hun er. Det går i hvertfall bra her på en stein i fjæra . (Og på strykebordet hjemme)
Lima koser seg
Var det en jogger jeg så der borte ?
Vel. Alt er forgjengelig.
Turen tar slutt og sola går ned, men heldigvis står den opp igjen i morgen. Da har både dagen og gresset blitt enda litt lenger.
Så er den her igjen da,- den store kjerlighetsdagen. Og hvorfor skulle jeg bry meg om det? – jeg lever jo ikke i et parforhold.
Jeg har valgt å leve som jeg gjør, men for mange som lever på samme måte som meg, og som ikke ønsker det, er denne dagen tung, – en dag til å kjenne på sorg og savn. Lete etter feil hos seg selv og dyrke sin ufullstendighet.
Valentinsdagen – eller alle hjerters dag, er dagen for å feire både romantikk og kjerlighet og derfor vil jeg at vi alle skal gjøre den til en gledens dag. Selv om romantikken mangler, har vi alle mulighet til å feire kjærligheten.
Jeg vil lage en fest og feire min kjærlighet, – kjenne ordentlig etter i hjertet mitt og hente frem alt jeg elsker, men som, som oftest bare får nyte en slags bevisstløs oppmerksomhet fra min side.
Jeg vil feire kjærligheten til selve livet, at jeg får være med på denne fantastiske reisen det er å leve. At det går mot vår, naturen våkner og alt får en ny start. At sola varmer og at lyset kommer tilbake.
Jeg vil feire kjærligheten til mine barn, – den største kjærligheten av dem alle.
Til jentene som vekket meg på morsdagen og hadde laget noen nydelige kort med innskripsjoner som rørte meg til tårer. Kjærligheten til disse unike flotte menneskene jeg har fått den store gleden av å være mammaen til. Som gir meg ufattelig masse kunnskap om og innsikt i det å være ung, det å være menneske, det å ha drømmer, det å høre til og det å være annerledes. Som gir meg dønn ærlige tilbakemeldinger og faktisk gjennom sin tilstedeværelse gir meg større selvinnsikt.
Jeg vil feire kjærligheten til arbeidet mitt, til alle mennesker jeg gjennom det kommer i kontakt med og alt jeg får lære. Til alle som på underfundig vis dukker opp i livet mitt og gir meg det jeg trenger når jeg trenger det.
Jeg vil feire kjærligheten til meg selv. At jeg er et kreativt og skapende menneske. At eg har mot til å gjøre det jeg har lyst til å gjøre. At jeg har styrke nok til å hente nyttig kunnskap ut av motgang. At kroppen min har evne til håndtere alle mulige slags påvirkninger og reparere eventuelle skader den blir påført. At jeg er full av kjærlighet og takknemlighet.
EN VIDUNDERLIG KJÆRLIGHETSFYLT VALENTINSDAG TIL DERE ALLE
Hvis du har lyst til å lese videre, har jeg i det påfølgende tatt med en tekst jeg fant et eller annet sted for lenge siden. Den har nok rørt ved noe hos meg – noen av mine grunnleggende verdier kanskje. Muligens kan den gi mening til fler på en dag som denne.
Teksten skal være skrevet av en indianerleder ved navn: Oriah Mountain Dreamer
Han sier som følger:
Det interesserer meg ikke hva slags arbeide du har. Jeg vil vite om du våger å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.
Det interesserer meg ikke hvor gammel du er. Jeg vil vite om du vil risikere å dumme deg ut for kjerligetens skyld, for din drøm, for det eventyret det er å være i live.
Det interesserer meg ikke hvilke planeter som står i kvaderatur til din måne. Jeg vil vite om du har berørt kjernen i din egen sorg, om du har blitt åpnet av livets mange svik, eller om du kan bære sorgen, min eller din, uten å prøve å lege den.
Jeg vil vite om du kan være i gleden, min eller din egen. Om du kan danse vilt og la ekstasen fylle deg til fingerspissene og helt ut i tærne uten å be oss om å være forsiktige, om å være realistiske, om å huske begrensningene ved det å være menneske.
Det interesserer meg ikke om den historien du forteller er sann. Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv, om du kan bære beskyldningene om svik og ikke svike din egen sjel, om du kan være troløs og derfor troverdig.
Jeg vil vite om du kan se skjønnheten, selv år den ikke er vakker, hver eneste dag, og om du kan søke kilden i ditt eget liv i dens nærvær.
Jeg vil vite om du kan leve med nederlag, dine eller mine, og alikevel stå ved bredden av innsjøen og rope til den sølvblanke fullmånen – JA
Det interesserer meg ikke hvor du bor, eller hvor mye penger du har. Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt i sorg og fortvilelse, dødstrett og med verkende lemmer, og gjøre det som må gjøres for at barna skal få næring.
Det interesserer meg ikke hvem du kjenner, eller hvordan du kom hit. Jeg vil vite om du kan stå midt i ilden sammen med meg uten å vike.
Det interesserer meg ikke hvor eller med hvem du har studert. Jeg vil vite hva som holder deg oppe – innenfra – når alt annet faller bort.
Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv, og om du virkelig liker ditt eget selskap i øyeblikkene av tomhet.
Satte dette i gang noen refleksjoner hos deg også ?
Todamer's Weblog 